Denali - sagnomsust villmark.

Etter to dager og ei natt i Denali nasjonalpark nærmer vi oss nå Anchorage igjen. Halve tiden i Alaska er brukt og nå og nå må vi prøve lete opp en bushflyger inn i lakseland. Men først Denali - i utgangspunktet noe usikker på hvor turistifisert den var. Svaret er - ja begge deler. Den store turisttrafikken er bussene som ruller inn og ut av nasjonalparken der du kan hoppe av/på og se på naturen fra bussete eller veikanten. Det er også en opplevelse faktisk, men så hadde de også alternativet backcountry. Da måtte du vekk fra veikanten og det ble selvsagt vårt valg. Men det var delt opp i mange områder, parken er enorm, og vi måtte bestemme oss på forhånd hvor vi ville campe. Nils insisterte på at vi skulle "jakte" på Dall sheep, eller steinbukken. Etter samtale med Ranger falt så valget på campground 31, et område stort som et et norsk 1:50.000 kart. Og det var begrensninger på antall personer pr område pr døgn.

Etter gjennomgang av video og kurs, det meste i hvordan du skulle takle bjørnen, var vi klare til start - trodde vi. Ikke det for i tillegg måtte vi oppgi alder, vekt, hårfarge, klærfarger og vise fram at vi hadde bjørnesikker matdåse. Etter å ha betalt et ikke ubetydelig beløp for busstransport og aksess fee, hoppet vi på bussen. Etter ca 2 timer ble vi kastet av i regnværet in the middle of nowhere. Base camp var plukket ut på forhånd og veivalget var klart. Men kartet holdt ikke o-standard, vegetasjonen var ikke angitt. Etter en hard kamp i bush og seljekratt tok vi den tøffe beslutning, hufselige sekker til tross, vi drar opp i høyden. Etter endt kamp og med meget dårlig kilometertid nådde vi basecamp.

Etablerte camp, kokte på kaffen og nøt et koselig kveldsmåltid i mosen før noen så "slo på" på TVen der det ble vist naturfilm. Først ble det registrert ni stk steinbukker eller Dall sheeps, da var Nils strålende fornøyd. Disse befant seg i fjellhamrene mot vest. Så i krattskogen mot nord, to voksne elger, for deretter å oppdage en flott reinsbukk i sør. Sammen med rype og lavskrike følte vi oss som en del av den ekte naturen. Ingen bjørn men enda mer sjeldent, neste morgen kom et ulvepar inn draget fra sørvest og passerte oss på relativt kort avstand. Stoppet endog opp overfor oss og gravde etter jordekorn, dette som en ekstra gest til oss som var på besøk helt fra Norge.

Tid for å bryte leir, og igjen inn i slåsskamp med kratt og ulendt topografi. Men vi grov oss fram og etablerte camp 2, pausecamp. Denne skulle bare ta vare på tungsekkene mens vi dro til høyfjellet for å fotografere og filme sauene. Nils med 5 kilo optikk, jeg med enkelt videokamera pluss stativ. Og dagen bød på årets beste vær, dvs det ble varmt. Satset på å fylle opp drikkeflaska underveis men steingrunnen hadde tydeligvis stukket av med alt vannet. Nei ikke helt for lengre oppe bød naturen på en midlertidig bekk med fersk permafrostvann. Dette kan ikke ha Giardia parasitten mente Nils og drakk uhemmet uten filtrering. Jeg får bruke filterflaska tenkte jeg slik at i alle fall en av oss kan være klarsynt under hjemreisa.

Vel oppe på første brinken, uten noe tegn til sau, bredte pessimismen seg. Men så, etter lengre studie, beveget steinen på seg, steinen vi hadde studert lenge. Nytt mot meldte seg og vi listet oss opp utenfor syne av bukken. En påfølgende fantastisk opplevelse som er dokumentert både på bilde og video. Men det krever litt redigering, kanskje vil trollheimsporten, som også følger oss, bistå med dette inntil videre.

Siste etappe til veien ble i hovedsak lagt etter et bekkeleie for å unngå bush. Tørst var vi da vi kom fram til veien, enda tørstere etter 1,5 timer før det kom en buss som hadde ledige seter. Det var like før mannen på nabosetet ble ranet da han satt og mesket seg med vann, dette i enda 2 timer før vi nådde bilen og kunne fukte ørkenstrupen. Nils drakk en Alaskan Amber denne kvelden, og jeg måtte holde ham med selskap. Det hører også med til turen at vi så to grizzly bjørner med unger fra bussvinduet. Kjempeoppstyr i bussen og vi følte oss som skikkelige industriturister i sterk kontrast til siste døgns opplevelser.

Først våt av regn, så av svette da vi måtte forsere en fjellrygg.

Vi fikk også et fantastisk blikk mot Alaskan Range og her Mt McKinley. 

Nordamerikas høyeste fjell og over 6000 moh.

En liten reinsbukk hilste på oss.

Bjørn i sikte.

Etter dager og netter med regn og snø opplevde vi solen og vi fikk tørket både klær og sjæl. Stoppet ved pumpestasjon 5 for å sjekke livet der og vakta tok i mot oss, like vennligsinnet som alle andre her i Alaska. Etter nærmere orientering om pumpestasjon 5 ble vi også oppdatert på bjørnestatus og han meddelte ferske observasjoner av Svartbjørn med to cubs og 6-7 grizzlies. Utmerket tenkte vi og dro inn en sidevei og campet midt i bjørneland. Men først var det fisketur, en durabelig kamp mot sumpmyrer, tett vegetasjon iblandet branntomter og ikke minst, alt for flomstore elver. Men vi greide å lure fire harr i Jims river, ingen i Prospect river.Nok til kveldsmat.

Siden det hadde vært lite spenning på dyrefronten så langt utfordret vi sjebnen med grilling av harr bare 30m unna teltet. Sikret ikke teltet med bjørnegjerde men hadde peppersprayen klar. Etter en fantastisk kveld ved leirbålet og nydelig mat tok vi kvelden. Bråvåknet kl 05:30 av lyder ved teltet. Innrømmer at pulsen entret forsvarstakt men roet ned for å prøve å sortere lydene. Så ble det stilt og siden Nils sov forunderlig søtt i sin utslitte og ubrukbare sovepose lot jeg livet gå videre uten nærmere aksjon.

Selv om vi ikke fikk nærbilde av bjørn ved teltet så sikret vi oss bilde av svartbjørnen med to unger tidligere. Binna var tydelig skadet og hinket rundt med småtassene etter seg, kanskje har hun hatt en forsvarskamp mot en grizzly hann, kanskje ikke. Med bjørnen så har vi så langt på dyrefronten observert elg, moskus, jordekorn, rødrev, mus og ekorn men mangler spesielt grizzly, geit/sau og ulv. Ulv får vi nok ikke se men det hadde vært moro med en nattlig konsert.

I dag har vi roet ned i Fairbanks, omorganisert og supplert litt. Også vært litt turist i byen. Planlegger nå 2-3 dager i Denali, en slags kombinasjon av organisert turist og villmark. Planlegger å ta bussen innover og hoppe av og overnatte i telt. Her er det også muligheter til observasjon av både elg og bjørn, usikkert i forhold til villgeita.

  Bamsemor sjekker opp situasjonen - hun liker oss ikke. 

Nils ut av sumpmyr og kratt til branntomt.

Her grilles det harr til middag / kvelds.

Tilløp til dramatikk - uten bjørn.

Gårsdagen åpnet med sightseeing i Deadhorse, en nesten uvirkelig by med tilhørende menighet. En slags villmannsland i villmarken. Etter etterfylling av lite luft i et dekk startet returen i hufsende kald polvind. Stoppet for fiske underveis med en fin harr som resultat, fortsatte sørover og stoppet opp for å campe ved elva. Etter nok en fin harr på land, landet vi i teltet, fortsatt i iskald vind.

Neste morgen, altså i dag, startet med snøbyger og punktert dekk. Gode råd dyre. Besluttet da at vi bare måtte avslutte polarområdet og prøve å komme oss over fjellet. På det høyeste, godt over 1400 moh, danset vi på nysnø med trillebårhjul på venstre bakhjul, les reservehjul. Med bratte, både opp og nedoverbakker, ble det utfordrende for en stakkar med sommerdekk og dårlig sikt. Men etter 200 meter lavere, på sørsiden, pustet vi lettet ut og vi er nå glade for at vi er tilbake i Coldfoot med muligheter for dekkskifte i morgen - håper vi. Coldfoot har på ulike måter blitt vårt hjem her oppe. Det positive er at vi i dag kan se fjellene, altså det er oppholdsvær om enn fortsatt kaldt.

Nils har nesten hatt faunaorgasme, har boltret seg i nye og spennende arter. Vi jobber med statistikk og kommer tilbake til den. Også kjente arter som moskus og rødrev ble observert, moskusen dog i sitt opprinnelige landskap.

Moskusen i sitt rette element - iskald polarvind.

Ishavsrøye - kanskje.

Nå starter jakten på storharren og kanskje ishavsrøye. På bildet skimter vi Sagavanirktok River øst for Dalton hwy, mens vi vest for Dalton hwy har Kuparuk River. Elvebanken på bildet er spesiell da resten av landskapet er padde flatt ut synsranden. Nils snakker om innkjøp av ekstra myggverktøy, det nytter i alle fall ikke med raketter til millionen pr stk., ellers tror jeg tror han har et poeng.

Vi skimter Sagavanirktok River.

DeadHorse eller Prudhoe Bay.

I fortsatt mangel på godvær kjørte vi like godt til Deadhorse. Ikke dumt det for her er det, om ikke varmt, så i alle fall lite nedbør. Også brukbart over Brooks Range så vi hadde fantastiske billedopplevelser. En utrolig natur. Veiene var derimot meget varierende, fra fin asfalt til gjørmebad. Over mot arktiske strøk ble det flatt og trærne forsvant fullt og helt. Imponerende vidder før vi nådde Deadhorse og Prudhoe Hotel. Jeg skrev hotell og det heter det men det er ei arbeidsbrakke for diverse oljearbeidere. Med do og dusj på gangen. I faunaen ble observert elg, jordekorn, våk, ravn, vadere, småmåse og polarmåse. I morgen starter vi kryptur sørover og regner med å starte teltovernatting sammen med 500 milliarder mygg.

Elgkolla Dolly poserte og smilte til oss.

Det Regner i Coldfoot - mer enn nok.

Etter solid med regn de siste dagene, også i dag, avventet vi Brooks Range da det endog var meldt snø i høyden. Testet utstyr i regnfulle elver her i Coldfoot men vanskelige forhold, les breddfulle elver, gjorde det vanskelig å fiske. Men vi så rykende ferske spor både av elg, ulv og bjørn - spennende. Vi håper på bedre dager framover men tar nå ei natt til her. Blir det Brooks Range i morgen blir vi borte fra bloggen noen dager. Hilsen fra Northern Alaska.
Nils og Lars

Nils prøver fiskelykken i Hammond Creek.

On the road again.

Etter 30 timer fra seng til seng har vi nå deretter landet i Nenana på vei mot Brooke Range, via Dalton hwy. Gjorde raskt unna Anchorage, kanskje ikke noe spesielt der, utenom sportsbutikken vi fant, som var helt unik. Så nå er vi klare med fiskeutstyr, liggeunderlag, pepperspray og elektrisk bjørnegjerde. Vi besluttet altså underveis at vi starter nordfra, dvs nesten oppe ved tundraen og og beveger oss sørover. Så vi har fortsatt 1-2 dager igjen før vi drar ut i villmarka.

Her i Nenana overnatter vi på det som kan kalles, ikke Hilton men i andre enden av skalaen, men sjarmerende. "Kona" Nils har allerede lagt seg, jeg skal lande noen ord i bloggen før jeg også tar kvelden.
Hadde en flott tur nordover, ikke minst over Alaska Range som også huser Denali og M McKinley, nord amerikas høyeste fjell.

På veien over Alaska Range, mye majestetisk natur.

Takk for bloggkommentarer, setter pris på enda flere.

Lars  

Alaska få dager igjen.

Yes Alaska - ja snart er vi, Nils Røv og Lars Skrøvseth, klare for Alaska. Alaska med villmarka, bjørnen, elgen, laksen og innlandsfisken. 19. juli 2014 setter vi oss på flyet på Værnes og drar via Amsterdam og Seattle til Anchorage. Derfra er det åpen agenda, altså ingen konkrete planer. Dvs planen er å bruke en til to dager å orientere seg og finne de gode alternativene. Denne bloggen vil gi interesserte, om noen, litt status og hilsener fra Alaska. Vi gleder oss - derfor ble det YesAlaska.